A A A Svart på hvitt - normalt Hvitt på svart

Tida er inne for å velje valfag for neste skuleår - innleveringsfrist 28.04.20

Valfag skuleåret 2020/2021

Valfaga skal bidra til at elevane opplever mestring gjennom praktisk og variert arbeid. Dei skal jobbe individuelt og i felleskap, ved Luster ungdomsskule er valfaga aldersblanda og på tvers av klassane. Valfaga er tverfaglege og skal bridra til heilskap og samanheng i opplæringa.

Skuleåret 2020/2021 vil me tilby 8 ulike valfag. Under ser du litt om dei ulike valfaga, ein kan lese meir om valfaga på  Udir (https://www.udir.no/valgfag/#111816 ). Dersom eit valfag har få søkjarar vil me ikkje starte dette, men heller ha to grupper i valfag med stor søknad. Det er derfor viktig at du nummererar ynskja dine med 1 – 2 – 3.

Ein kan velje nytt valfag kvart år eller velje oppatt eit valfag ein har hatt før. Veljer du 3 ulike valfag vil du få 3 ulike standpunktkarakterar, dersom du har eit valfag 2 eller 3 år vil siste karakteren telje og ein får færre standpunktkarakterar. Det er karaktersnittet av valfaget som vert teljande.

Design og redesign

Valgfaget design og redesign skal legge til rette for at elevene får utvikle kreativitet, skaperglede og mestring, og at håndverk og kulturarv ivaretas. Dette skjer gjennom en designprosess der praktiske løsninger fra idé til ferdig produkter står sentralt. Arbeidet innebærer å planlegge, designe og framstille et produkt ut fra egne ideer eller i samarbeid med andre (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/lareplan/?kode=DOR1-01).

Hovudområda er designprosess og produkt. Du skal utvikle produkt ut frå eigen ide. I  dette arbeidet skal du få opparbeide deg materialkunnskap og lære håndverk.

 

Fysisk aktivitet og helse

Opplæringen i valgfaget fysisk aktivitet og helse skal bidra til bedre helse og trivsel for den enkelte elev. Elevene skal kunne delta i varierte aktiviteter som er egnet til å motivere den enkelte. I valgfaget skal elevene få innsikt i betydningen av god balanse mellom energiinntak og energiforbruk. Opplæringen skal også bidra til å utvikle kunnskap og evne til å vurdere kostholdsråd og anbefalinger som er knyttet til daglig fysisk aktivitet.

Ulike fysiske aktiviteter står sentralt i faget. Tradisjonelle lagidretter, individuelle idretts- og treningsaktiviteter, alternative treningsformer og friluftsliv er alle elementer som kan trekkes inn i opplæringen for å gi elevene fysiske utfordringer og positive opplevelser. Opplæringen skal ha fokus på bevegelsesglede, mestring, nysgjerrighet og samarbeid og derved motivere til fysisk aktivitet, også utenfor skolen. Aktiviteter som involverer elevene i planleggingen og tilpasses deres forutsetninger, skal bidra til å styrke dette formålet. Opplæringen skal også legge til rette for at elevene får kunnskaper som bidrar til å utvikle sunne og gode matvaner.

Valgfaget henter hovedelementer fra kroppsøving og mat og helse. Elementer fra naturfag kan også inngå (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/lareplan/?kode=FAH1-01)

Hovudområde er fysiske aktivitetar og kosthald og helse.

 

Innsats for andre

Frivillig arbeid har lange tradisjoner i Norge og foregår innenfor samfunnsområder som idrett, kulturliv, eldreomsorg, barne- og ungdomsarbeid, organisasjonsliv og politikk. Gjennom frivillig arbeid kan alle som ønsker det, delta i meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Lokalsamfunnet trenger også i framtida engasjerte mennesker som er villige til å bidra med egne ressurser og kunnskaper for å løse oppgaver som gir verdiskaping. Valgfaget innsats for andre skal gi ungdom en mulighet til å være aktive deltakere i lokalsamfunnet.

I valgfaget skal elevene kartlegge behov i lokalsamfunnet. På bakgrunn av funnene skal elevene være med på å finne tiltak som bidrar til å dekke behovene, og deretter gjennomføre og vurdere tiltakene. I arbeidet skal elevene samhandle og kommunisere med ulike aktører på læringsarenaer i lokalsamfunnet og delta der aktiviteten skjer (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/lareplan/?kode=IFA1-01)

Hovudområda er planlegging og praktisk arbeid. Ein skal kartlegge kva aktivitet det er behov for, planlegge aktivitet og gjennomføre denne gjennom praktisk arbeid.

 

Natur, miljø og friluftsliv

For å bevare biologisk mangfold og sikre bærekraftig utvikling skal elevene bli bevisste på at natur og miljø har en tålegrense som ikke bør overskrides. Naturen brukes til rekreasjon, naturopplevelser, næringsvirksomhet, dyrking og høsting. Det er viktig å ta vare på naturen og kunne benytte de ressurser som finnes der, på en bærekraftig måte. Kunnskap om samspillet mellom mennesket, natur og miljø skal bidra til å skape et bevisst forhold til naturen.

I valgfaget natur, miljø og friluftsliv deltar elevene i aktiviteter knyttet til friluftsliv eller naturbruk som gir opplevelser, og som kan lære dem å bruke naturen på en hensiktsmessig måte. Faget skal legge til rette for at elevene får bruke sansene, får stimulert nysgjerrigheten og blir glad i naturen. De skal også lære å tolke tegn i naturen.

Valg av varierte læringsarenaer og metoder skal gi elevene mulighet til å arbeide praktisk med klima- og miljøspørsmål og til å engasjere dem i spørsmål om bærekraftig utvikling. Elevene må kjenne til hvordan de bør handle lokalt for eventuelt å kunne se klima- og miljøspørsmål i en global sammenheng. Valgfaget vil kunne gi elvene viktig innsikt ved at de lærer å finne informasjon hos organisasjoner fra inn- og utland (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/lareplan/?kode=NMF1-01).

Hovudområda er frilluftsliv og miljø.

Programmering

Programmering er en viktig ferdighet i dagens samfunn, som inngår i de fleste fagområder, fra digital musikk til naturvitenskap og matematikk. Programmering åpner for å utforske komplekse og realistiske modeller av virkeligheten. Det gir også utvidede muligheter til å behandle store datamengder. Å gi elever grunnleggende ferdigheter i programmering er med på å forberede dem for fremtidige realfaglige jobber, i tillegg til å øke forståelsen for naturvitenskapelige og matematiske problemer.

Valgfaget programmering handler om å lage programkode, det vil si et sett med regler og uttrykk for å styre digitale enheter. I dette inngår prosessen fra å identifisere problemer og utforme mulige løsninger, til å lage kode som kan forstås av en datamaskin, systematisk feilsøke og forbedre denne koden, og dokumentere løsningen på en forståelig måte. Det omfatter alle nivåer fra å forutse og analysere hva et program skal gjøre, til å kjenne igjen mønstre, eksperimentere og evaluere mulige løsninger, og samarbeide med andre. Summen av disse ferdighetene kalles algoritmisk tankegang (https://www.udir.no/kl06/PRG1-01)

Hovudområda er modellering og koding, gjennom føre stega for som trengs for å løyse problem med koding og utvikle eigne program.

 

Sal og scene

Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom historiske epoker, ulike kunstarter, kulturer og enkeltmennesker. Valgfaget sal og scene skal bidra til å fremme toleranse og tillit gjennom skapende samhandling. Elevene skal oppdage og utforske sine kreative evner fra idé til praktisk gjennomføring og formidling. Valgfaget omfatter forskjellige arbeidsoppgaver i de ulike fasene i et produksjonsarbeid. Dette innebærer samarbeid om planlegging, forberedelser og gjennomføring, både bak og på scenen.

I arbeidet med valgfaget skal elevene gjennom praktiske prosesser skape og formidle ulike audiovisuelle eller sceniske uttrykk og produksjoner. I sceniske produksjoner kan elevene arbeide med musikal, teater, dans, standup, kabaret, performance, konsert, sirkus, revy og andre sceniske uttrykk. De kan også fordype seg innenfor et avgrenset område. I audiovisuelle produksjoner kan arbeidet omfatte alle former for lyd og musikk i samspill med ulike visuelle framstillinger som film, installasjoner og andre multimediaproduksjoner.

Elevene skal velge ulike arbeidsoppgaver og samarbeide om produksjonen. Ved at elevene får velge spesialisering innen ulike sider ved produksjonen, skal valgfaget legge til rette for mestringsopplevelser og motivere for læring. Der det er hensiktsmessig, kan det legges til rette for samarbeid med den lokale kulturskolen (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/lareplan/?kode=SOS1-01)

Hovudområda er å skape og formidle.

Teknologi i praksis

Teknologi handlar om den menneskeskapte verda og om innretningar og system som kan gjere kvardagen betre. Opp gjennom tidene har menneska brukt kreativitet og skaparevner til å utvikle reiskapar, maskinar og andre teknologiske produkt og løysingar. Teknologien grip inn på mange område, og har gjeve og kan gje både moglegheiter og utfordringar, både for den einskilde og for samfunnet. Innanfor teknologien finn vi dei enklaste verktøy og produkt og den mest avanserte elektronikken. Erfaring med og innsikt i teknologi kan fremje personleg utvikling, demokratisk deltaking og medverke til eit aktivt forhold til ein teknologisk kvardag.

Valfaget teknologi i praksis skal motivere elevane til å utvikle teknologiske produkt med utgangspunkt i lokale behov og problemstillingar. Prosessen frå idé til eit ferdig produkt kan medverke til skaparglede og meistringsoppleving. Gjennom eige arbeid og i samarbeid med andre kan elevane utvikle ferdigheiter og innsikt. Det inneber å prøve ut eigne talent og moglegheiter på ulike steg i prosessen, vurdere prosessar og produkt og få tilbakemeldingar frå andre.

Valfaget handlar om å planleggje, konstruere og framstille gjenstandar og produkt med varierte materiale og teknologiske løysingar. Kunnskap om teknologiske produkt som blir brukte i dagleglivet, gjev eit godt grunnlag for å forbetre produkt og utvikle nye produkt (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/lareplan/?kode=TPR1-01).

Hovudområder er undersøking og ideutvikling og produksjon, ein skal undersøkjer korleis tekniske produkt er konstruert og verkar. Vidare skal ein komme frå ein ide til å produsere eit produkt sjølv.

 

Trafikk (gjeld berre elevar som skal gå i 10.klasse skuleåret 2020/2021)

Arbeidet med trafikksikkerhet i Norge har som visjon at ingen skal bli drept eller hardt skadet i trafikken. Ungdom er overrepresentert på ulykkesstatistikken, og regjeringen har fastsatt ambisiøse mål for å redusere ungdomsulykkene. Grunnlaget for holdninger til sikkerhet dannes tidlig, og opplæring er et viktig virkemiddel for å redusere ulykkesrisikoen. Valgfaget skal bidra til å utvikle kunnskap om trafikken som system og gi praktisk erfaring med forsvarlig atferd i trafikken. Opplæringen har også et langsiktig perspektiv og skal gi elevene et grunnlag for å utvikle seg som ansvarlige og selvstendige trafikanter.

Valgfaget skal bidra til at elevene forstår hvorfor vi har trafikkregler, og hva som menes med å være hensynsfull, oppmerksom og forsiktig. Gjennom faget skal elevene motiveres til kommunikasjon og samhandling i trafikken. Elevene skal kunne vurdere trafikkforhold og vite hva de bør gjøre for å unngå ulykker. Faget skal gi kunnskap om sikre kjøretøy, rutiner ved ulykker og livreddende førstehjelp. Opplæringen skal oppmuntre elevene til å lære av sine erfaringer som trafikanter og til å være gode rollemodeller for andre (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/lareplan/?kode=TRA1-01).

Hovudområda er menneske i trafikken og risiko og sikkerheit. Skulen legg til rette for at elevane får ta trafikalt grunnkurs som ein del av trafikkfaget.

Tips ein ven  Skriv ut
Powered by CustomPublish AS