Trenger du brukerveiledning?
Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ)
Lovdata kan dessverre ikke svare på spørsmål angående juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med å tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten spørsmålet gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.
Fant du ikke det du lette etter?
Send en e-post til support@lovdata.no
Forskrift om verneplan for Breheimen. Vedlegg 6. Vigdalen landskapsvernområde, Luster kommune, Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett ved kgl.res. 7. august 2009 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 og § 77, jf. § 36 og § 62. Fremja av Miljøverndepartementet. Endra med forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 1.Avgrensing
Landskapsvernområdet gjeld følgjande gnr./bnr. i Luster kommune: 35/1, 35/2, 35/3, 36/1, 36/2, 36/3, 36/4, 36/5, 36/6, 36/8, 36/9, 36/10, 36/11, 36/12, 36/14, 36/16, 36/17, 53/1, 53/2, 53/3, 53/4, 53/5, 187/1, 187/2, 187/3, 187/4, 187/5, 187/8, 190/1, 190/2, 190/3, 190/4, 190/5, 190/6, 190/7, 190/8, 190/9, 190/10, 190/11, 190/12, 190/13, 190/14, 190/15.
Landskapsvernområdet dekkjer eit totalareal på ca. 29,2 km2 .
Grensene for landskapsvernområdet går fram av kart i målestokk 1:90 000, datert Miljøverndepartementet august 2009. Dei nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast.
Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Luster kommune, hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det same gjelde jordskiftekartet som vert laga etter grensemerking.
🔗Del paragraf§ 2.Føremål
Føremålet med Vigdalen landskapsvernområde er å ta vare på eit natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi og opplevingsverdi og som er identitetsskapande.
Vidare er føremålet med landskapsvernområdet å:
Ålmenta skal ha høve til natur- og landskapsoppleving gjennom utøving av naturvenleg og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging.
🔗Del paragraf§ 3.Vernereglar
I eit landskapsvernområde må det ikkje setjast i verk tiltak som kan endre det verna landskapet sitt særpreg eller karakter vesentleg. Det skal leggjast vekt på den samla verknaden av tiltak i området.
Området er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sitt særpreg eller karakter. Med dei unntaka som følgjer av forskrifta pkt. 1.2 og 1.3 er det forbod mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av varige eller mellombelse bygningar, anlegg og innretningar, parkering av campingvogner, motorkøyretøy og maskiner, etablering av oppdrettsanlegg, vassdragsregulering, opplag av båtar, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av større stein og blokker, mineral eller fossil, drenering og anna form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, framføring av luft- og jordleidningar, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stiar, løyper o.l. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande.
Ombygging, utviding og nybygg skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpassast landskapet.
Plantelivet skal vernast mot skade og øydelegging som kan endre det verna landskapet sitt særpreg eller karakter vesentleg. Innføring av nye planteartar er forbode. For dyrka mark gjeld forbodet mot innføring av nye planteartar berre planteartar som gjennom spreiing kan redusere verneområdet sin verdi.
Særmerkte, store og/eller gamle og dekorative levande og daude tre som pregar landskapet skal ikkje hoggast. Hogst av ved til eigen bruk og til hytter og stølar i landskapsvernområdet er tillate i samsvar med retningslinjer fastsette i forvaltningsplan, jf. § 5. Hogst skal skje som gjennomhogst, men hogstflater inntil 1 daa er tillate.
Vernet er ikkje til hinder for:
Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging som kan endre det verna landskapet sin eigenart vesentleg. Lause kulturminne kan ikkje flyttast eller fjernast dersom det kan endre det verna landskapet sin eigenart vesentleg.
Istandsetting, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne.
All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne.
Reglane i denne forskrifta er ikkje til hinder for organisert turverksemd til fots så lenge naturmiljøet ikkje blir skadelidande.
Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt løyve av forvaltningsstyresmakta, jf. forvaltningsplan i § 5.
På vegar er sykling, organisert køyring med hundespann, organisert bruk av hest og bruksprøver for hund tillate. I andre områder er slik aktivitet bare tillate på trasear, i område og til tider som er godkjende for slik bruk i forvaltningsplanen i § 5.
Bruk av hest til kløvjing og gjeting med hund er tillate.
Innanfor nærare avgrensa delar av landskapsvernområdet kan Miljødirektoratet ved særskilt forskrift regulere eller forby ferdsel som kan skade naturmiljøet.
Av omsyn til naturmiljøet og kulturminne kan forvaltningsstyresmakta legge om eller krevje fjerna merking av stiar og løyper.
Telting utover ei veke på same stad krev særskilt løyve av forvaltningsstyresmakta. Dette gjeld ikkje vanlege vandretelt, jf. forvaltningsplan i § 5.
Reglane i punkt 5 gjeld ikkje ferdsel ved gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver bestemt av forvaltningsstyresmakta.
Motorferdsel til lands og til vatn er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. Det er forbod mot lågtflyging under 300 meter over bakken.
Ureining og forsøpling er forbode. All bruk av kjemiske middel som kan påverke naturmiljøet er forbode.
Unødig støy skal unngåast.
§ 4.Generelle dispensasjonsreglar
Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernevedtaket og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsynet til tryggleik eller omsynet til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfoldlova § 48.
🔗Del paragraf§ 5.Forvaltningsplan
Det skal utarbeidast ein forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv som etter planen skal ligg føre innan 1. februar 2010. Forvaltningsplanen skal godkjennast av Miljødirektoratet.
🔗Del paragraf§ 6.Skjøtsel
Forvaltningsstyresmakta eller den forvaltningsstyresmakta bestemmer kan setje i verk skjøtselstiltak for oppretthalde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er føremålet med vernet.
🔗Del paragraf§ 7.Forvaltningsstyresmakt
Miljødirektoratet fastset kven som er forvaltningsstyresmakt etter denne forskrifta.
§ 8.Rådgivande utval
Det kan opprettast eit rådgivande utval for forvaltninga av landskapsvernområdet i lag med dei andre verneområda i Breheimen.
🔗Del paragraf§ 9.Iverksetting
Denne forskrifta trer i kraft straks.
🔗Del paragraf