Verktøylinje
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Forskrift om skogfond o.a.
-
Kap. 1. Innleiande føresegner (§§ 1 - 4)
- § 1. Formål
- § 2. Verkeområde o.a.
- § 3. Måleplikt
- § 4. Disponering av skogfond
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Forskrift om skogfond o.a.
Heimel: Fastsett av Landbruks- og matdepartementet 3. juli 2006 med heimel i lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) § 8, § 14, § 15 og § 16.
Endra ved forskrifter 11 jan 2007 nr. 24, 3 sep 2014 nr. 1144, 3 mars 2014 nr. 246, 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021).
Kap. 1. Innleiande føresegner
§ 1.Formål
Denne forskrifta har til formål å sikre finansiering av ei berekraftig forvaltning av skogressursane gjennom tvungen avsetning av midlar, jf. § 5, til skogfond.
🔗Del paragraf§ 2.Verkeområde o.a.
Denne forskrifta gjeld for all skog og skogmark, jf. § 2 i skogbrukslova.
Med skogsvirke meiner ein i denne forskrifta massevirke, sagtømmer og spesialvirke av både bartre og lauvtre, under dette juletre, pyntegrønt og virke til ved og til annan produksjon av biobrensel.
Med bruttoverdien til skogsvirket meiner ein i denne forskrifta salsverdien av virke som henteklart rundvirke, inkludert eventuelle tillegg knytt til salet. Når virket ikkje blir seld eller avrekna som henteklart rundvirke må ein anslå bruttoverdien.
🔗Del paragraf§ 3.Måleplikt
Kjøpar og seljar av skogsvirke pliktar å sørgje for at alt skogsvirke som blir hogd til foredling eller sal blir målt og volumberekna på forsvarleg måte, jf. § 8, 3. ledd i skogbrukslova. Måleplikta gjeld ikkje uttak av skogsvirke til å dekkje behovet skogeigaren har i eiga jord- og skogbruksmessig verksemd.
🔗Del paragraf§ 4.Disponering av skogfond
Skogfondet er knytt til eigedommen, og følgjer denne ved skifte av eigar. Skogfondet kan ikkje stillast som tryggleik eller pantsetjast særskilt.
Skogfondsmidlane skal brukast i den skogen skogsvirket er levert frå, eller i annan skog som skogeigaren har i same kommune. Med godkjenning frå kommunen kan skogfondsmidlane òg brukast i skog som skogeigaren eig i andre kommunar.
Skogfondsmidlane skal brukast til langsiktige investeringar i samsvar med reglane i kap. 3. Investeringane skal vere fagleg, økonomisk og økologisk forsvarlege, og i samsvar med skogbrukslova, samt forskrifter gitt i medhald av lova.
🔗Del paragrafKap. 2. Innbetaling til skogfond og oppgåveplikt o.a.
§ 5.Plikt til å setje av til skogfond
Skogeigaren har plikt til å setje av midlar til eigedommen sitt skogfond ved sal, oreigning eller anna overdraging av hogd eller framdrive skogsvirke eller av tre på rot, ved skogeigaren sin foredling av skogsvirke for vidaresal og anna overdraging, og ved skogeigaren sin bruk av skogsvirke til andre formål enn til dekning av eige behov i jord- og skogbruksmessig verksemd, jf. § 14 i skogbrukslova. Ved sal av juletre og pyntegrønt kan skogeigaren sjølv bestemme om det skal setjast av midlar til skogfondet.
🔗Del paragraf§ 6.Sats for avsetjing til skogfond o.a.
Avsetjinga til skogfond skal vere i heile prosenteiningar innanfor intervallet 4-40 prosent av bruttoverdien til skogsvirket. Ved bruk av måleforeininga sine virkessystem skal prosentsatsen påførast salskontrakta/målemeldinga, og gjelde fram til skogeigaren endrar den. Om gjeldande sats er ukjend skal det trekkjast 10 prosent. Alternativt skal avsetjinga til skogfond registrerast saman med oppgåvepliktige opplysningar (jf. § 9).
Etter at avsetjing til skogfond er registrert og berekna kan skogeigaren innanfor same kalenderår setje av ytterlegare midlar til skogfond, innafor intervallet i første ledd, ved å registrere dette som oppgåvepliktige opplysningar (jf. § 9).
Når skogeigaren sjølv er ansvarleg for å innbetale til skogfond, jf. § 7, 2. ledd, nr. 3 og 4, og det beløpet som skal avsetjast innanfor eit kalenderår blir mindre enn kr 500,-, kan skogeigaren sjølv velje om beløpet skal innbetalast.
🔗Del paragraf§ 7.Innbetaling til skogfond
Innbetalinga til skogfond skal skje når virket er levert, og grunnlaget for innbetalinga er kjent. Virket blir rekna for levert seinast når det er målt og/eller merkt. For tømmer selt på rot skal innbetalinga skje samtidig med at seljar får oppgjer.
Innbetaling til skogfond skal skje etter følgjande reglar:
§ 8.Nærmare om innbetaling til skogfond
Kjøparar som etter § 7 skal innbetale til skogfond skal gi seljar melding om beløpet som vil bli innbetalt samtidig som seljar får oppgjer. Beløpet skal innbetalast i samsvar med kontrolloppgåva som blir sendt frå virkesdatabasen (jf. § 10), innan utløpet av den månaden heilt eller delvis oppgjer for det leverte virket forfell til betaling.
Statsforvaltaren krev inn beløpet på vegne av seljar. For beløp som ikkje er innbetalt innan den fastsette fristen skal det betalast renter i samsvar med føresegner i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinka betaling.
Skogfondsmidlane skal spesifiserast på ein særskilt fondskonto for kvar enkelt skogeigedom.
Statsforvaltaren skal sørgje for å halde skogfondsmidlane skilte frå midlane løyvd over statsbudsjettet, og at dei står på renteberande konto til best mogleg rente i bank eller annan finansinstitusjon som Landbruksdirektoratet godkjenner.
Manglande innbetaling til skogfond og eventuelle renter er tvangsgrunnlag for utlegg, og kan såleis bli drivne inn utan søksmål hos dei som er ansvarlege for innbetalinga etter denne forskrifta, jf. § 14, siste ledd i skogbrukslova.
§ 9.Oppgåveplikt
Alt skogsvirke som er omfatta av måleplikt etter § 3 skal meldast til ein landsomfattande virkesdatabase. Meldinga skal omfatte:
Opplysningane skal vere fordelte på sortimentsgrupper. Når sortimentsgruppa ikkje eintydig viser kva treslag det gjeld, skal dette gå fram av ei eiga treslagsliste.
Sortimentsgruppene er:
Kjøparen er ansvarleg for å registrere måleopplysningane, men der registreringa skjer i måleforeininga sine virkessystem tek måleforeininga over det vidare registreringsansvaret.
Der måleforeininga sine virkessystem ikkje blir brukt, skal innmeldinga som eit minimum delast opp i henhold til sortimentsgruppene, og aktuelle treslag skal gå fram for kvar gruppe.
Der måleforeininga sine virkessystem ikkje blir brukt skal innmeldinga skje på skjema eller gjennom elektronisk medium. I tilfelle der kjøparen ikkje pliktar å betale inn til skogfond, jf. § 7 andre ledd, nr. 3 og 4, er det høvesvis skogeigaren eller allmenningsstyret som er ansvarleg for innmeldinga.
Registreringa skal skje seinast innan utløpet av den månaden heile eller delar av oppgjeret for det leverte virket forfell til betaling. Ved slutten av året skal alt virke som er levert og som tidlegare ikkje er innmeldt, meldast.
Skogeigar har ansvaret for at kontrakten og dokumentasjonen for gjennomført aktsomhetsvurdering blir tekne vare på i minst fem år etter hogsten, og den må kunne leggjast fram ved kontroll.
§ 10.Virkesdatabase o.a.
Måleopplysningane blir lagra i ein landsomfattande virkesdatabase for skogfond og måleplikt (VSOP). SLF er registeransvarleg for databasen.
SLF skal sende oppgåve til Statsforvaltaren over opplysningar som er fastsette i § 9, 2. og 3. ledd. Samtidig skal virkesdatabasen sende kontrolloppgåve over det som er innmeldt til kvar enkelt kjøpar.
Statsforvaltaren skal sørgje for å sende melding om det som er innmeldt vidare til kommunane. Innan den fristen Statsforvaltaren sett skal kommunen ha identifisert og kontrollert opplysningane.
Statsforvaltaren skal ved slutten av regnskapsåret sende ei utskrift til likningsstyresmakta og til kvar enkelt skogeigar over avverka kvantum, bruttoverdi og beløp sett av til skogfond for kvar enkelt skogeigar.
Kap. 3. Bruk av skogfondsmidlar o.a.
§ 11.Formål skogfondet kan brukast til
Midlane frå skogfondet kan brukast til følgjande formål:
For dei formåla som er nemnde i første ledd nr. 1-9 gjeld reglane om skattefordel fastsette i § 8-2 andre ledd bokstav a og b i lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) med tilhøyrande forskrift. Det er ikkje skattefordel ved bruk av skogfondsmidlar til å dekkje meirverdiavgift etter første ledd nr. 10. For skogbruksplanar gjeld særskilde reglar knytt til avskrivinga, jf. § 8-2, andre ledd bokstav b i skattelova.
Dersom det på eigedommen er klare behov for foryngingstiltak eller ungskogpleie etter 1. ledd nr. 1, kan kommunen avgrense utbetalingar frå skogfondet til andre formål for å sikre nok midlar til å finansiere skogkulturinvesteringane.
§ 12.Nærmare om utbetaling
Spesifiserte krav om utbetaling frå skogfondet skal sendast til kommunen seinast 1 – eitt – år frå utgangen av det kalenderåret investeringa blei gjort. Alle krav om utbetaling skal vere tilstrekkeleg dokumentert og skogeigaren har plikt til å leggje fram den dokumentasjonen kommunen ber om.
Skogeigarar som gjennomfører større investeringar eller tiltak kan få utbetalt skogfondsmidlar etter kvart som investeringane blir gjennomførte.
Investeringar eller tiltak som er registrerte på skogfondskonto, men ikkje dekt med skogfond (udekte investeringar), kan dekkjast med skogfondsmidlar som blir innbetalt innan utgangen av det neste kalenderåret. For større investeringar eller tiltak kan kommunen gi tilsegn om at denne tidsfristen kan utvidast med 4 år.
🔗Del paragraf§ 13.Tilbakebetaling frå skogfondet
For eigedommar med mindre enn 10 dekar skog skal innbetalte skogfondsmidlar utan opphald betalast tilbake til skogeigaren.
Når skog blir omdisponert til eit anna formål enn skogproduksjon, og eigaren ikkje har annan skog, skal kommunen sørgje for at skogfondsmidlane blir utbetalte til eigaren.
Skogeigaren kan etter søknad få tilbakebetalt skogfondsmidlar om kommunen finn at det i dei nærmaste 10 åra framover ikkje er aktuelle investeringsbehov i skogen, eller at den forventa innbetalinga til skogfondet i same perioden vil dekkje investeringsbehovet.
🔗Del paragrafKap. 4. Renter av skogfond
§ 14.Bruk av rentene av skogfond
Skogeigaren har ikkje krav på renter av inneståande beløp på skogfondet, jf. § 16 i skogbrukslova.
Departementet eller den det gir fullmakt skal kvart år bestemme ei prosentvis fordeling av bruken av rentene av skogfondet (rentemidlane) på kommunenivå, fylkesnivå og sentralt nivå (sentralt inntrekte rentemidlar).
Rentemidlane skal brukast til administrasjon av skogfondsordninga, og til å dekkje eventuelle tap i samband med ordninga. Rentemidla kan ikkje brukast til lønn o.a. til personell som er tilsett i ei kommune eller ved Statsforvaltaren.
Rentemidlar som ikkje blir brukt til dei formåla som er nemnt i 3. ledd, kan brukast til følgjande formål:
Departementet eller den det gir fullmakt kan vidare bestemme at ein del av rentemidlane kvart år skal overførast til skogeigarforeiningar eller andre som driv aktiv skogfagleg rettleiing til skogeigarar.
Sentralt inntrekte rentemidlar kan i tillegg brukast som tilskott til fylke som sjølv har liten renteinngang når det er ønskeleg å gjennomføre prosjekt og tiltak som i andre fylke blir finansiert av rentemidlar.
Departementet skal ha eit rådgjevande utval til å samrå seg med når det gjeld bruken av dei sentralt inntrekte rentemidla og prinsipielle saker knytt til forvaltninga av rentemidla. I utvalet skal det sitte medlemmer frå skogeigarorganisasjonane og skogbruksstyresmakta i fylka og kommunane. Departementet fastsett nærare reglar om utvalets samansetting, funksjonstid o.a.
§ 15.Regnskaps- og budsjettrutinar for rentene av skogfond
Kommunen, Statsforvaltaren og departementet har ansvaret for at rentemidlane regnskaps- og budsjettmessig blir halde skilt frå midlar løyvd over statsbudsjettet og andre midlar som desse administrerer. Rentemidlane skal stå på renteberande konto til best mogleg rente i bank eller annan finansinstitusjon som departementet godkjenner.
Kommunen og statsforvaltaren skal kvart år utarbeide eit budsjett for bruken av høvesvis kommunane og fylka sine rentemidlar. Statsforvaltarane skal gi nærmare retningslinjer for budsjettarbeidet på kommunenivå, og skal godkjenne kommunane sine budsjett. Departementet gir nærare retningslinjer for gjennomføringa av budsjettarbeidet på fylkesnivå. Budsjetta for bruk av fylka sine rentemidlar skal godkjennast av departementet eller den det gir fullmakt.
Rentemidlane kan berre brukast i samsvar med dei godkjente budsjetta.
Kap. 5. Avsluttande føresegner
§ 16.Fordeling av skogfond ved deling av eigedom
Ved deling av skogeigedommar skal skogfondet delast mellom dei eigedommane som oppstår ved delinga i forhold til investeringsbehovet i dei nærmaste 10 åra framover på dei oppdelte skogeigedommane. Partane kan inngå avtale om fordelinga av skogfondet. Avtalen skal godkjennast av kommunen, som kan endre avtalen dersom den ikkje er tilfredsstillande. Dersom partane ikkje inngår ei slik avtale, eller kommunen finn å måtte endre avtala, skal kommunen fastsetje fordelinga etter at partane innan ein fastsett frist har hatt høve til å uttale seg.
Dersom dei eigedommane som oppstår ved delinga ikkje skal nyttast til skogbruksformål, eller ikkje har noko framtidig investeringsbehov, skal eigaren av den opphavlege skogeigedommen behalde skogfondet.
Skjer delinga av skogeigedommar ved jordskifte, bestemmer jordskifteretten korleis skogfondet skal fordelast på dei enkelte eigedommane.
🔗Del paragraf§ 17.Kontroll
Kommunen skal i nødvendig utstrekning kontrollere gjennomførte investeringar og utførte tiltak før det blir gjort utbetaling av skogfondsmidlar.
Kommunen skal dessutan gjennom stikkprøver av foryngingsfelt kontrollere at skogkulturtiltaka er utførte på ein skogfagleg og miljømessig tilfredsstillande måte.
🔗Del paragraf§ 18.Klage
Vedtak gjort av kommunen i medhald av denne forskrifta kan påklagast til Statsforvaltaren, jf. § 21 i skogbrukslova.
§ 19.Straff
Brot på denne forskrifta blir straffa med heimel i § 22 i skogbrukslova.
🔗Del paragraf§ 20.Tvangsmulkt
Skogeigar eller kjøpar som ikkje har innbetalt skogfondsmidlar eller gitt oppgåver etter reglane i denne forskrifta kan påleggjast tvangsmulkt fram til skuldige midlar eller oppgåver er mottekne, jf. § 23 i skogbrukslova.
🔗Del paragraf§ 21.Dispensasjon og utfyllande retningslinjer
Departementet, eller den departementet gir fullmakt, kan dispensere frå denne forskrifta, herunder bestemme at skogfondsmidlar etter søknad skal kunne brukast til andre formål enn § 11 tillet.
Departementet, eller den departementet gir fullmakt, kan gi utfyllande retningslinjer til forskrifta.
🔗Del paragraf§ 22.Iverksetjing
Denne forskrifta trer i kraft 1. september 2006.
Samtidig blir følgjande forskrifter oppheva: