Tilsyn og kartlegging av private avløpsanlegg

Tilsyn og kartlegging av private avløpsanlegg vil bli gjennomført områdevis. Når ein tilsynskampanje startar i eit område, vil dei aktuelle innbyggjarane få tilsendt brev frå Luster kommune med førespurnad om relevant informasjon og dokumentasjon knytt til avløpsanlegget.

Kommunen vil i hovudsak gjennomføre dokumenttilsyn, der innsendt informasjon og eksisterande dokumentasjon blir vurdert. Ved behov kan det òg bli aktuelt med fysisk tilsyn av anlegget. Anleggseigar har rett til å vere til stades under eit fysisk tilsyn, men det er ikkje plikt til å delta.

Dersom innsend informasjon er mangelfull, eller det er tvil om anlegget oppfyller gjeldande reinsekrav, kan kommunen påleggje eigar å få utført ei tilstandsvurdering av avløpsanlegget. Ei slik vurdering skal gjennomførast av fagkyndige. Ved behov vil kommunen sende oversikt over aktuelle føretak med nødvendig kompetanse. Frist for å oppfylle eit slikt pålegg vil normalt vere to år.

Dersom tilsynet avdekkjer openberre manglar, lekkasjar eller andre forhold som kan føre til ureining, kan anleggseigar bli pålagt å oppgradere heile eller delar av avløpsanlegget. Før eit slikt pålegg blir gitt, vil eigar motta eit førehandsvarsel med informasjon om kva manglar som er avdekte og kva tiltak som kan bli kravde. Det vil bli sett ein realistisk frist for gjennomføring av nødvendige tiltak, der fristen blir vurdert ut frå kor alvorleg mangelen er.

Dersom nødvendige tiltak ikkje blir gjennomførte innan fristen, kan kommunen fatte formelt pålegg om oppgradering etter gjeldande regelverk. 

Meir informasjon om tilsynsprosessen finn dykk i tilsynsplanen. (PDF, 2 MB)

Kva gjer du dersom du får pålegg om oppgradering?

Dersom du har fått brev om at avløpsanlegget ditt må oppgraderast, må du kontakte eit fagkyndig føretak som kan utarbeide søknad om utsleppsløyve og byggeløyve.

Det er krav om relevant fagkompetanse for å kunne utarbeide slike søknader. Du kan difor ikkje sende inn søknadene sjølv, med mindre du kan dokumentere nødvendig kompetanse. I mange tilfelle vil same føretak kunne stå både for prosjektering og utføring av arbeidet.

Døme på aktuelle føretak kan vere:

• røyrleggjarfirma
• graveentreprenørar
• rådgjevande ingeniør- og konsulentføretak

Prosjekterande føretak må kunne dokumentere relevant kompetanse innan planlegging og prosjektering av mindre avløpsanlegg. I Luster kommune vil til dømes eit røyrleggjarfirma kunne fungere både som prosjekterande og utførande føretak. Kommunen kan ved behov hjelpe med oversikt over føretak med relevant kompetanse i området.

Utsleppsløyve og byggeløyve

Ved etablering av nytt sanitæranlegg eller oppgradering av eksisterande avløpsanlegg er det krav om både utsleppsløyve og byggeløyve.

Utsleppsløyve

Utsleppsløyve er eit løyve til utslepp av avløpsvatn, og gir eigar unntak frå hovudregelen om at forureining er forbode.

Kommunen krev utsleppsløyve dersom du skal:

• etablere nytt avløpsanlegg
• oppgradere eksisterande anlegg
• knyte fleire bygningar til eit eksisterande anlegg
• auke belastninga på eksisterande anlegg, til dømes ved fleire brukarar

Utsleppsløyve kan berre givast dersom det er dokumentert at den planlagde løysinga oppfyller reinsekrava i ureiningsforskrifta kapittel 12 og krava i byggteknisk forskrift (TEK17) § 15-8. Det er òg ein føresetnad at vilkåra som blir stilte i løyvet kan oppfyllast.

Ansvarleg prosjekterande og utførande føretak må kjenne til gjeldande standardar, normer og regelverk. Kommunen har inga plikt til å innvilge søknad om utsleppsløyve dersom krava ikkje er dokumenterte eller forholda ikkje ligg til rette for det.

Det er også viktig å vere merksam på at eit utsleppsløyve ikkje nødvendigvis er varig. Løyvet kan endrast eller trekkjast tilbake dersom det oppstår faglege eller miljømessige grunnar for det, til dømes ved endra samla belastning i området.

Byggeløyve

Når utsleppsløyve er gitt, må det søkjast om byggeløyve før arbeidet kan starte.

Formålet med byggeløyvet er å sikre at arbeidet blir utført av føretak med tilstrekkeleg kompetanse, og at tiltaket blir gjennomført i samsvar med krav i plan- og bygningslova og byggteknisk forskrift.

Det er viktig at både utsleppsløyve og byggeløyve er godkjende før anleggsarbeidet blir sett i gang.

Tilknyting til kommunalt avløpsnett

For eigedomar som ligg i område med kommunalt avløpsnett, vil kommunen kunne påleggje tilknyting til det kommunale nettet dersom eigedomen ikkje allereie er kopla til.

Etter plan- og bygningslova § 27-2 er det krav om tilknyting til offentleg avløpsanlegg der dette er tilgjengeleg. Formålet er å sikre forsvarleg handtering av avløpsvatn og redusere belastninga på miljøet.

Nye krav frå 2007

Etter ureiningsforskrifta § 12-7 skal avløpsanlegg dimensjonerast, byggjast, driftast og vedlikehaldast i tråd med best tilgjengeleg teknologi og gjeldande fagkunnskap. For å oppfylle desse krava må avløpsanlegg vere utforma etter standardar og retningslinjer som vart innførte i 2007.

Forventa levetid for eit avløpsanlegg som er etablert etter dagens tekniske krav er om lag 20–25 år. Mange avløpsanlegg som er bygde før 2007, og særleg anlegg som er eldre enn dette, vil difor med stor sannsynlegheit ikkje oppfylle dagens krav til reinsing og teknisk standard. For fleire av desse anlegga vil det vere nødvendig med oppgradering av delar eller heile anlegget.

Avløpsanlegg som er etablerte etter 2007 skal i utgangspunktet vere lovlege og godkjende, dersom dei er bygde i samsvar med gjeldande løyve og regelverk.

Husstandar med avløpsanlegg som er bygde før 2007, og særleg anlegg eldre enn 25–30 år, bør allereie no vurdere om det kan vere behov for oppgradering. Samstundes er det viktig å understreke at eldre avløpsanlegg ikkje automatisk er ulovlege. Anlegg etablerte før 2007 vil vere lovlege fram til kommunen eventuelt fattar vedtak om noko anna.

Eldre avløpsanlegg kan i enkelte tilfelle bli godkjende vidare dersom det blir dokumentert at anlegget oppfyller reinsekrava i ureiningsforskrifta kapittel 12 og gjeldande tekniske krav. Det er alltid anleggseigar sitt ansvar å dokumentere dette. Ei eventuell tilstandsvurdering må utførast av eit kompetent fagføretak.

Anlegg bygde før 1986

Krav om utsleppsløyve for mindre avløpsanlegg vart innført i 1986. Avløpsanlegg etablerte før dette tidspunktet har difor som regel ikkje utsleppsløyve.

I dei fleste tilfelle vil slike eldre anlegg heller ikkje oppfylle dagens tekniske krav eller reinsekrava som vart innførte i 2007. Dersom du har eit avløpsanlegg som er etablert før 1986, er det stor sannsynlegheit for at anlegget må oppgraderast.

Luster kommune oppmodar difor eigarar av slike anlegg til å vurdere oppgradering før tilsyn blir gjennomført.

Dersom du meiner at anlegget likevel oppfyller dagens krav, må dette dokumenterast gjennom ei fagleg tilstandsvurdering utført av eit kompetent føretak. Dokumentasjonen må deretter sendast inn til kommunen for vurdering. Kommunen kan ved behov hjelpe med oversikt over føretak som har kompetanse til å utføre slike vurderingar.

Det er samtidig viktig å vere merksam på at ei tilstandsvurdering kan vere kostbar, og at resultatet i mange tilfelle vil vise at anlegget likevel må oppgraderast. For fleire vil det difor vere meir føremålstenleg å investere i eit nytt avløpsanlegg framfor å dokumentere vidare bruk av eit eldre anlegg.

Infiltrasjonsanlegg – den vanlegaste reinseløysinga i Luster kommune

Den vanlegaste reinseløysinga for private avløpsanlegg i Luster kommune er infiltrasjonsanlegg. I slike anlegg blir avløpsvatnet reinsa ved at det blir filtrert gjennom naturlege jordmassar etter at det har passert ein slamavskiljar.

Eit moderne og godkjent infiltrasjonsanlegg for ein heilårsbustad vil normalt bestå av:

• slamavskiljar med volum på minst 3,25 m³
• pumpekum for støtvis belastning av filteret
• infiltrasjonsfilter eller infiltrasjonsgrøfter på om lag 40 m²
• eigna filtermassar, vanlegvis stadeigne lausmassar med gode infiltrasjonseigenskapar (klasse 2-sand)

For at eit infiltrasjonsanlegg skal fungere tilfredsstillande, er det avgjerande at både dimensjonering, plassering og utføring er i samsvar med gjeldande krav.

Mange eldre infiltrasjonsanlegg oppfyller ikkje dagens krav til utforming og kapasitet. Erfaring viser òg at slike anlegg ofte har fått lite oppfølging og vedlikehald gjennom driftsperioden. Det kan dessutan vere utfordrande å finne dokumentasjon på korleis eldre anlegg er bygde, kvar infiltrasjonsfilteret ligg, og om avløpsvatnet blir fordelt som føresett.

Vanlege manglar ved eldre infiltrasjonsanlegg

Ved tilsyn finn kommunen ofte følgjande manglar:

• dårleg eller skadd leidning mellom bustad og slamavskiljar
• slamavskiljar med for lite volum eller lekkasjar
• eldre slamavskiljarar bygde av ein eller fleire betongringar/kummar
• manglande pumpekum eller pumpeeining, slik at avløpsvatnet ikkje blir fordelt jamt i filtermassane
• fordelingskum der fordelinga skjer ved sjølvfall og ikkje med støtbelastning
• manglande vasstandssensor eller alarm i pumpekum
• infiltrasjonsgrøfter eller filter med for lite areal eller feil oppbygging
• manglande dokumentasjon på plassering og oppbygging av infiltrasjonsfilteret
• manglande grunnundersøkingar før etablering av anlegget
• filtermassar og lausmassar som ikkje tilfredsstiller dagens krav

Slike forhold kan føre til redusert reinsing, lekkasjar og ureining av nærliggande vassførekomstar og grunnvatn.

Teikn på at avløpsanlegget bør utbetrast

Følgjande forhold kan vere indikasjonar på at avløpsanlegget ikkje fungerer tilfredsstillande:

• lukt frå septiktank eller infiltrasjonsområde
• synlege lekkasjar eller oppsamling av avløpsvatn
• unormal vegetasjon eller kraftig vekst av næringskrevjande plantar, til dømes brennesle, over infiltrasjonsområdet
• fuktige eller blaute område over infiltrasjonsfilteret
• Anlegget er eldre enn 25-30 år

Dersom du observerer slike forhold, bør anlegget vurderast av eit fagkyndig føretak

• Ureiningslova: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-03-13-6

• Ureiningsforskrifta kapittel 11-15B (kapittel 12 gjeld private avløp): https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4

• Forvaltningslova: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10

• Regional plan for vassforvaltning for Vestland vassregion 2022-2027: https://www.vestlandfylke.no/globalassets/klima-og-natur/vassforvaltning/regional-vassforvaltningsplan-2022-2027/vassforvaltningsplan-for-vestland-vassregion-2022--endelig.pdf